Simen og Kaspers PL-blogg

  • Simen Stamsø Møller og Kasper Wikestad deler sine syn på Premier League
  • Bokmerk for jevnlige skråblikk fra verdens herligste liga
  • Oppdateres plutselig!

Simen og Kaspers PL-blogg

Premier Leaks: Steve Cook-ordspillene som ble for drøye
Hva vil du se?
Premier Leaks: Steve Cook-ordspillene som ble for drøye
  • Premier Leaks: Steve Cook-ordspillene som ble for drøye
  • PL-bloggen: Slik kom rundens spiller seg tilbake i form

Viktige hendelser

  • 04. nov 09:30

    The Italian Job

  • 09. sep 10:57

    10 ting å se opp for i helgens runde

  • 09. sep 09:15

    De Bruyne i TV 2-intervju: – Skal stoppe Zlatan slik vi alltid gjør det

+ SE ALLE HENDELSER I TIDSLINJE

    • Kasper Wikestadfor 5 timer siden
      Del

      Engasjement har blitt apati. 

      Blackburn mot Manchester United. Det var en gang, i ikke en altfor fjern fortid, at det
      var sus over det oppgjøret.
      En kamp Sir Alex’ menn på ingen måte kunne ta for gitt. Ewood Park var et meget tøft sted å komme til, og de hadde et lag som kunne slå alle.

      Det var en stund nesten litt utenkelig å se for seg Premier League uten Blackburn. Elleve strake sesonger hadde de i den øverste divisjonen.

      De var mønsterbruket bygget opp av den lokale Jack Walker. De ble rasert av Venky’s. Walker hadde snudd seg i graven om han hadde sett hva som hadde skjedd med klubben som nå har en gjeld på over en milliard kroner og ligger tre poeng fra trygg plass i Championship.

      Dette skrev jeg om Blackburn for seks og et halvt år siden. Da spilte de fremdeles i Premier League, men alle så hvor det bar allerede da.

      For klubber som Blackburn, som betyr så mye for lokalsamfunnet, er kontakten med menneskene som bryr seg om klubben, alfa omega. Slik var Blackburn. Fansen var inkludert. Klubben drev til det beste for lokalbefolkningen. Etter at Venky’s tok over, har det vært tyst. Ikke bare har de alle fleste avgjørelsene vært uforståelig, sportslig har det gått dårligere sesong for sesong, økonomien så dårlig at man står på kanten av stupet – det er helt stille fra de indiske eierne.

      Bryr de seg? Det er det ingen som vet.

      BORTE: Null engasjement. Venky's har ødelagt Blackburn. FOTO: NTB SCANPIX 

      Folk som prøver å lufte sine bekymringer har ingen steder å henvende seg. Alle som var kontinuitetsbærere på ledersiden har blitt presset ut. Og selvsagt – mange som bor i Blackburn, som har gått på kamper hele sitt liv, boikotter nå. Eller de bryr seg ikke lenger. Engasjement har blitt apati – forståelig nok.

      Nå handler det om å overleve i Championship for Blackburn som hadde rundt 30 000 tilskuere på Ewood Park da de spilte i Premier League. Nå er det en tredjedel.

      I kveld blir det imidlertid mye folk. Kanskje kan de gi spillerne en boost, og kanskje kan de gi dem inspirasjon til en langspurt i ligaspillet. Man kan i alle fall håpe.

      For det er trist å se Blackburn i den forfatningen de er i nå. Og når Manchester United kommer på besøk, står en av klubbens helter fra ligamesterskapet i 1995, den ene halvdelen av SAS, på sidelinjen. Han skal jobbe som ekspert for BT Sports, og jeg er sikker på at han gråter litt på innsiden når han ser hvordan den stolte klubben hans har blitt.

      BEDRE TIDER: Henning Berg og Chris Sutton under de gode tidene på Ewood Park. FOTO: NTB SCANPIX 


    • Kasper Wikestadfor 3 dager siden
      Del
      Wenger og Arsenal må bestemme seg.

      Bayerns ydmykelse av Arsenal og manager Arsène Wenger så ut som knockut-slaget franskmannen vanskelig kan reise seg fra. Få ting har delt Arsenal-supporterne mer enn deres syn på Wenger, men nå synes støttespillerne å bli færre.

      Situasjonen er i ferd med å bli et stort problem. Og det er synd. Ikke minst for Wenger selv og hans ettermæle.

      La det være sagt – Wengers navn bør, og kommer til å, stå med gullskrift i Arsenals historie. Han har stabilisert klubben som en av Englands fire beste lag i hele hans periode. Det var ikke selvsagt at Arsenal var topp 4 hver sesong før han ble ansatt. Han skapte «Invincibles». Han har vunnet tre ligamesterskap. Han har tatt klubben til Champions League-finale. Hele seks FA cup-troféer.

      Ikke bare det. Han revolusjonerte hele den engelske fotballen med sine metoder da han ankom London.

      Og han ledet Arsenal gjennom en vanskelig periode med bytte av stadion uten å noen gang havne utenfor topp 4.

      Wenger har gått på smeller før han. Men ikke på den måten, og i den situasjonen, som nå.

      Bayern maltrakterte Arsenal etter pause i Tyskland. Og det verste av alt – jeg syntes ikke Bayern var så utrolig gode. Det var Arsenal som klappet sammen. Som lot Bayern kjøre over dem. Da Koscielny måtte ut, og med Kieran Gibbs med kapteinsbindet, sto Arsenal igjen med et lag uten ledere.

      Det gikk hardt inn på Wenger. Som hetsen fra den ene delen av supporterne har gått hardt inn på han over lengre tid. Og det syntes etterpå.

      Jeg har intervjuet Arsène Wenger flere ganger etter kamp. Uansett resultat har han tatt seg tid, stått oppreist, ikke mistet besinnelsen og svart på sin måte.

      Da jeg så ham med kollega Anders Bjuhr fra svensk Viasat etter Bayern-kampen, var det en annen Wenger. Og en Wenger som bare gikk. Det er uvanlig. Som pressekonferansen etterpå. Da han tok i mot tre spørsmål før presseansvarlig sa at nok fikk være nok. Det likner ikke Wenger i det hele tatt. Det betød også at han gikk før det kom spørsmål om fremtiden hans.

      Så hva nå?

      Wengers kontrakt går ut etter sesongen. Jeg kan ikke tenke meg, slik det er akkurat nå, at han er Arsenal-manager når neste sesong starter. Jeg kan heller aldri tenke meg at han kan få sparken før denne er ferdig, selv om det faktisk i øyeblikket høres mer sannsynlig ut, utrolig nok.

      Stemningen blant supporterne kommer ikke til å bli bedre. Stan Kroenke virker handlingslammet.

      Arsenal trenger en avklaring. Og det handler også om Wengers ettermæle.

      Det beste ville vært å annonsere hva man har tenkt til å gjøre nå. Hverken Arsenal eller Wenger har den luksusen nå at de kan bruke resten av sesongen på å tenke seg om. De må bestemme seg nå.

      Er dette Wengers siste sesong, er dette også tiden for å annonsere det. Kanskje vil det gi en positiv boost, og i tillegg gi Wenger avskjeden han fortjener blant fansen de siste hjemmekampene. Skulle de mot formodning bestemme seg for at han skal fortsette, hvilket virker usannsynlig, får den kontrakten skrives under nå.

      Dessuten er det et par andre kontrakter som trenger underskrifter. Mesut Özil og Alexis Sanchez har kontrakter som utløper etter neste sesong. Det kan være de også venter på en avklaring før de eventuelt setter navnet på nye.

      Arsène Wenger har gjort en fantastisk jobb for Arsenal. Hans metoder var revolusjonerende. Siden er de adoptert og videreutviklet av andre.

      Der han, og hans team, hadde en unik oversikt og forståelse av overgangsmarkedet, er han også der tatt igjen av enorme speidernettverk i andre klubber. Det har blitt langt vanskeligere å finne de billige kuppene. En signering av N’Golo Kanté ville vært den typiske Wenger-signeringen – men han havnet i Leicester, og ble blant Premier Leagues beste spillere der og i Chelsea Og når Wenger har vært skeptisk til å åpne lommeboka for de virkelige store spillerne, har laget hatt hull og mangler i sentrale posisjoner over mange år.

      PROTEST: Disse plakatene blir det fort flere av i kampene som kommer. FOTO: NTB SCANPIX 

      Francis Coquelin var god, og en type Wenger behøvde, da han slo gjennom. Han kom i tillegg gjennom egne rekker. Men helt ærlig. Arsenal, som har ambisjoner om å vinne Premier League, og kanskje også Champions League, som holder til i London og som spiller på enorme Emirates Stadium – de skal i utgangspunktet kunne tiltrekke seg et midtbaneanker i den absolutte toppklassen.

      Coquelin faller ofte gjennom i storkampene, og i de internasjonale toppkampene, slik som mot Bayern, er han ikke god nok. Men Wenger er sta.

      Det hele er komplisert. Wenger er en legende – og han fortjener å bli behandlet som en. Personlig synes jeg mye av hetsen han har fått fra tribunen og andre steder har vært uverdig.

      Han fortjener også et ettermæle og en avslutning som er verdig.

      Men da er jeg redd han må hjelpe til selv.

      Da må han enten vinne så å si resten av kampene på en meget overbevisende måte – eller annonsere sin avgang.  


    • Kasper Wikestadfor 6 dager siden
      Del

      Managerne må forstå sitt ansvar.

      Slaven Bilic etterforskes av FA etter oppførselen sin under West Hams kamp mot WBA.
      Bra.
      Og jeg håper han blir straffet.

      Alle er innforstått med at fotballspillere er forbilder og rollemodeller. Det de gjør,positivt som negativt, plukkes opp av jentene og guttene i skolegården. Mange av spillerne er også denne rollen bevisst.

      Managere er ikke forbilder for barn på samme måte.

      Men de er like fullt like viktige både rollemodeller og forbilder.

      For hva ser guttelagstreneren, 4. divisjonstreneren, mamma- eller pappatreneren når Arsene Wenger dytter dommeren, når Bilic løper opp og ned langs sidelinjen etter assistentdommeren eller når van Gaal teatralsk kaster seg ned?

      RASENDE: Slaven Bilic ble til slutt sendt på tribunen av dommer Michael Oliver. FOTO: NTB SCANPIX 

      Hets mot unge dommere er et problem. Samtidig som disse managerne, og andre, klager på dommerstandarden vet man at unge dommere gir seg tidlig fordi det er ikke er verdt det med hetsen som kan følge med. Hvem vet om noen av dem kunne blitt verdens beste dommere?

      For det er slik at voksne mennesker sitter og ser på Bilic, Wenger, Mourinho, Klopp, Warnock, Guardiola, Evans, Pulis og resten og tror at dette er akseptabel oppførsel. At resultatet er så viktig at antisosial adferd kan forsvares.

      Det kan det ikke.

      Og det går ut over sporten vi alle elsker.

      Jeg er også klar over at managerne i Premier League er under et enormt press. Et press mange av oss kanskje ikke engang kan forestille oss. Og at en feil dommeravgjørelse i verste fall kan koste en jobben. En gal dommeravgjørelse kan i ytterste konsekvens være forskjellen på nedrykk og fortsatt tilgang på Premier League-millionene, eller Champions League og Europa League.

      Men selv om det kan forklare oppførselen, så unnskylder den ikke.

      Det har vært rapporter om både verbale og fysiske angrep på unge dommere i aldersbestemt fotball og nedover i divisjonene. I England har unge dommere stått frem og fortalt sine historier. Jeg tror topp-managerne er en del av dette problemet. Så lenge de ikke går foran med et godt eksempel, vil alle «mini-mourinhoene» og «miniguardiolaene» rundt omkring fortsette.

      Og det skader fotballen. Så jeg håper noen tar tak i det på alvor. «Touchline ban» som det heter i England, er ikke all verden til straff. Man får lov til å være i garderoben med spillerne før kamp og i pausen. Man kan kommunisere med benken underveis i kampen. Det er en straff som ikke virker veldig etter hensikten så lenge det er slik.

      Men straff eller ikke. Managerne må begynne med å se seg selv i speilet. De må klare å beherske seg.

      Og de andre? Vi har alle sett dem. Være seg foreldre eller trenere. Gape rundt på sidelinja, og ikke minst skjelle ut dommere. De tar etter sine forbilder.

      Slik barna gjør.

      Og derfor er det viktig at det tas grep.

    • Kasper Wikestadfor 13 dager siden
      Del

      - It’s finish.

      Noen som husker ordene til Roberto Mancini? To ord som for alltid vil tilhøre Premier League-historien, selv om den sesongens aller siste sekund, der Sergio Agüero skjøt Manchester City til tittelen, står igjen som et av tidenes mest dramatisk.

      Ordene til Roberto Mancini falt i innspurten, bare noen uker før Agüeros ikoniske øyeblikk.

      Noen som så Super Bowl i natt?

      begynnelsen av april den sesongen, med seks kamper igjen å spille, ledet Manchester United Premier League med åtte poeng. De hadde tapt kun tre kamper frem til da. I runden etter tapte de mot nedrykkskandidat Wigan. Ordene til Mancini falt da, selv om forspranget var kuttet til fem.

      -  It’s still over because United are a fantastic team and I don’t think they can lose five points. I will fight always, every day, and so will my team, but now it’s too late. This is not mind games. It’s finish.

      Så hvorfor drar jeg frem dette nå? Ganske innlysende. Den ene tittelkandidaten etter den andre feiler. Men Chelsea de durer videre.

      Manchester United er 14 poeng bak, Liverpool 13, Arsenal 12. Manchester City er 10 poeng bak, mens Tottenham er 9.

      Er det ferdig? Mye peker i den retningen. Ikke bare er forspranget stort, men de imponerer også mest i nesten hver eneste runde. De er best. Og det viser tabellen. Så det er ikke bare forspranget som tilsier at Chelsea skal bli mestere, men også hvordan de fremstår sammenliknet med konkurrentene.

      Men Manchester United var også best (lenge) i 2011/12, for mens de duret på, mistetbyrival City poeng mot Swansea, Stoke, Sunderland og Arsenal.

      Før Manchester United kastet det over bord.

      Ni poengs forsprang er mye. Og Chelsea har overbevist. Poenget mitt er ikke mer avansert enn at dette er fotball. Det er 42 poeng igjen å spille om. Mens Tottenham skal til Anfield til helgen, skal Chelsea til Turf Moor.

      Der har Burnley sju strake seirer siden de tapte mot Man City i november.

      Chelsea ser nesten utilnærmelige ut. Men «It’s finish?» - på ingen måte.

    • Kasper Wikestadfor 16 dager siden
      Del

      Dette er Chelseas forsprang.

      WBA, Bournemouth, Sunderland, Watford, Middlesbrough, Burnley, Hull, Stoke. Hva har disse lagene til felles? Fem av de seks topplagene i Premier League har tapt poeng mot flere av dem. Det har ikke Chelsea.

      Og der ligger Chelseas kjempeforsprang på resten.

      For mens Chelsea har tapt elleve poeng mot de fem andre topplagene, har for eksempel Arsenal tapt færre – ti poeng. Men Chelsea har kun tapt poeng mot Swansea av lag utenfor topp 6. Det har gitt dem ni poengs forsprang til nærmeste utfordrer. Liverpool har kun tapt åtte poeng mot de fem konkurrentene, men har blåst poeng i kamper de skulle vunnet.

      Og Manchester United – der har det flydd ut poeng. Burnleys eneste bortepoeng denne sesongen kom på Old Trafford. Glem at laget ble snytt for straffespark i den kampen. Selv om José Mourinho vil ha oss til å tro noe annet, har dommeravgjørelsene rundt Manchester Uniteds kamper gått stort sett opp i opp.

      Chelsea har tapt én av sine 17 siste ligakamper. Men de har tapt mot Arsenal, Liverpool og Tottenham denne sesongen. Det kunne vært (og kan for så vidt også bli) avgjørende. Problemet for de andre er at de ikke klarer å slå lag der de på papiret skulle vunnet greit. Der Chelsea har vunnet greit i alle sammen med ett unntak.

      Arsenal har muligheten til å kutte forspranget til Chelsea til seks poeng. For spenningen i toppen er det nesten avgjørende at de klarer det (på en bane de ikke har vunnet siden 2011). Samtidig har Arsenal igjen Liverpool, Tottenham, Man Utd og Man City, blant andre. Så jobben med å ta igjen Chelsea er enorm.

      Men om Chelsea vinner ligaen, kan de fem konkurrentene titte tilbake på tapte muligheter. Ikke nødvendigvis i toppkampene. Men i kampene mot lag som kanskje spiller i Championship neste sesong.

    • Kasper Wikestadfor 17 dager siden
      Del
      Her er vinduets vinnere og tapere.

      Overgangsvinduet er stengt. Den stallen Premier League-klubbene har nå, den må de leve med ut sesongen. Enten de kjemper om ligamesterskap, Champions League-plass eller skal prøve å holde seg.

      Premier League brukte £235 millioner i januar, men gikk faktisk i økonomisk overskudd for aller første gang – noe de selvsagt i stor grad kan takke Kina for. Championship-klubbene brukte særdeles mye penger, opprykk har blitt mer verdifullt enn noen gang, i tillegg til at det finnes mange store klubber der nede nå.

      Å gi karakterer på et overgangsvindu er en vanskelig øvelse. Petter Myhre forklarte hvorfor på en meget god måte under TV 2s Deadline Day-sending. Man vet aldri hvordan spillere fra andre ligaer takler overgangen til et nytt lag i et nytt land i en ny liga. Det finnes mange x-faktorer, og man skal også ha flaks.

      Men slik det ser ut nå, er dette mine vurderinger:

      CRYSTAL PALACE

      Har 
      hatt et par åpenbare mangler i stallen, den kanskje største på sentral midtbane. Uten noe ordentlig anker, har de vært altfor lette å bryte ned gjennom midten, Cabaye har ikke fungert i det hele tatt i den rollen. Nå håper de Luka Milivojevic skal fylle den rollen. Endelig fått venstreback også, van Aanholt er en meget god forsterkning, og Mamadou Sakho bør sørge for at man slipper inn betraktelig færre dødballmål og andre mål.

      Karakter: 9

      BURNLEY

      Burnley har ut fra forventningene allerede levert veldig bra. De hentet Joey Barton tidligere i vinduet, og Ashley Westwood på Deadline Day. Dermed har de dekket opp tapet av Dean Marney som skadet seg. Robbie Brady er en klar oppgradering av venstresiden, han fikk de med sin tredje overgangsrekord for sesongen.

      Karakter: 8

      GJENFORENT: Kompisene Jeff Hendrick og Robbie Brady gjenforenes. De er også Burnleys to dyreste spillere gjennom tidene. FOTO: NTB SCANPIX

      CHELSEA

      Ingen inn i et lag som allerede fungerer tilnærmet perfekt. Men igjen klarte man å hente masse penger, Oscar bragte £60 millioner til klubben. Mikel John Obi og Branislav Ivanovic forsvant også, spillere som knapt vært med på oppturen etter Arsenal-tapet. Nathan Aké hentet tilbake fra lån for å dekke opp.

      Karakter: 7

      EVERTON

      Morgan Schneiderlin inn på en allerede sterk sentral midtbane gir Ronald Koeman flere alternativer og enda mer av det engelskmennene kaller «steel». Ademola Lookman virker spennende, og han scoret også i debuten. Både potensial for utvikling, i tillegg til alternitiver på de fremste plassene. Beholdt James McCarthy, og fikk kvittet seg med spillere som Gibson, Oviedo og Niasse.

      Karakter: 7

      SWANSEA

      Ny manager inn, og han fikk midler til å forsterke. Martin Olsson og Tom Carroll har sett bra ut i innledningen. Luciano Narsingh virker veldig spennende med sin fart og Jordan Ayew kom på Deadline Day. Nå har Clement fått de han ønsket seg, og ingen unnskyldninger for ikke å klatre oppover på tabellen.

      Karakter: 6

      WEST HAM

      Fikk løst opp i Dimitri Payet-floken, der klubben til slutt ikke hadde annet valg enn å selge. Har erstattet ligaen kanskje beste frisparkskytter med den nest beste i Robert Snodgrass. José Fonte forsterker midtforsvaret.

      Karakter: 6

      MANCHESTER UNITED

      På papiret er laget råsterkt, så det er vanskelig å se hvordan man kunne kjøpt for å forsterke i et januar-vindu. Det var selvsagt klubben inneforstått med, og kommuniserte utad hele veien, så se opp for et par verdensstjerner til sommeren. Nå ble vinduet brukt til å hente inn relativt gode summer for overflødige spillere som Schneiderlin og Memphis.

      Karakter: 5

      STOKE

      Fikk endelig Saido Berahino som de har siklet på over lengre tid. Så er spørsmålet hvor lang tid det tar å få han i form igjen, og om han noen gang klarer å gjenskape den formen som gjorde han så ettertraktet for et par sesonger siden. Lee Grant har overbevist på lån, fikk kjøpt keeperen permanent.

      Karakter: 5

      HULL

      Vanskelig å si hvordan Hull kommer ut av dette vinduet. Ingen hadde større gjennomtrekk i januar enn dem, og de som har kommet inn har mye å bevise. Det man vet er at de kvittet seg med to av de som har levert aller beste denne sesongen i Robert Snodgrass og Jake Livermore. Ranocchia kan være spennende i midtforsvaret, Elabdellaoui kan passe perfekt til høyresiden, og har allerede vist at han har en del å by på, Markovic kan blomstre, mens det hviler mye usikkerhet rundt Niasse. Kamil Grosicky er veldig spennende. Veldig spennende å se om man lykkes. Klar forbedring under Marco Silva, og det startet bra på Old Trafford.

      Karakter: 5

      SPENNENDE: Omar Elabdellaoui kan passe perfekt til Marco Silvas Hull. FOTO: NTB SCANPIX


      MANCHESTER 
      CITY

      Gjorde januar-businessen allerede i sommer da de kjøpte Gabriel Jesus som måtte vente et halvt år før han fikk gjøre City-spiller av seg. Det kan vise seg å være et av de beste kjøpene på sikt. En del Man City-supportere ville nok både sett midtforsvaret forsterket i tillegg til en ny keeper. Caballero inn for Bravo mot West Ham, men det var altså reserven til Joe Hart.

      Karakter: 5

      SOUTHAMPTON

      Mistet Jose Fonte, men skaden til Virgil van Dijk gjorde at man fikk beholde han inntil videre. Fikk likevel ikke hentet noen stopper-erstatter, og der ser man tynne ut nå. Med skaden til Charlie Austin var det viktig å hente inn en angriper, og Manolo Gabbiadini virker spennende. For noen år siden var han en av dem man trodde skulle bli virkelig god, kanskje kan han blomstre igjen i nytt lag i en ny liga.

      Karakter: 5

      MIDDLESBROUGH

      To angripere inn, én ut. Bamford har falt gjennom hver eneste gang han har prøvd seg i Premier League, men scoret hauger for Boro da han var på lån der i Championship. Gestede gir muligheter når man skal jage mål, finnes knapt en bedre hodespiller i divisjonen.

      Karakter: 5

      WBA

      Jake Livermore virker som en typisk Tony Pulis-spiller. Lånet av Marc Wilson gir bredde, men lite mer. Fikk endelig ordnet opp i Berahino-sagaen.

      Karakter: 5

      LEICESTER

      Gikk høyt ut i vinduet og sikret seg tidlig Wilfred Indidi. Fikk også sikret seg Molla Wagué på Deadline Day. Ville ikke selge Leonardo Ulloa til nedrykksrival Sunderland, men klarte heller ikke selge han ut av landet. Det betød at Ulloa måtte gå kanossagang gjennom klubbens lokaler dagen derpå, og bedyre at han er motivert til å spille igjen ut sesongen.

      Karakter: 5

      WATFORD

      Tom Cleverley gir balanse, mens M’Baye Niang er spennende. Zarate har vært prøvd i Premier League før, med meget varierende suksess. Fikk inn mye penger fra Kina for Ighalo.

      Karakter: 5

      TOTTENHAM

      Har en homogen gruppe med bra dekning på de aller fleste plassene. Har gjort en enormt bra jobb gjennom hele sesongen med å forlenge med dem man ønsker videre. Skulle hatt bedre dekning på spissplassen, det har flere kamper vist denne sesongen. Enten man valgte å la være å gjøre noe der, eller man ikke fant rett spiller, så står man uansett med Janssen som den rene spissen bak Harry Kane – og Janssen har ikke et eneste spillemål ennå.

      Karakter: 4

      ARSENAL

      Ingen av betydning hverken inn eller ut. Og når man ser på Arsenal-laget så er det vanskelig å se hvilke spillere man kunne hentet i et januar-vindu som skulle forsterket elleveren også. Så man har valgt å sitte rolig i båten, men det alle venter på er kontraktsforlengelsene på spillere som Mesut Özil og Alexis Sanchez. Wengers kontrakt går ut allerede til sommeren. Er han inne i sin siste sesong på Emirates?

      Karakter: 4

      LIVERPOOL

      Jürgen Klopp handler ikke i januar, og i et langsiktig og bærekraftig perspektiv, er nok det fornuftig. Likevel rår han over den tynneste stallen av topp 6-klubbene, og mangelen på bredde har gitt utslag i en periode med mange kamper, skader på nøkkelspiller og Afrikamesterskap. Har fremdeles et tynt håp om å vinne ligaen, og skal kjempe om Champions League-plass. Burde muligens hentet et par spillere.

      Karakter: 3

      SUNDERLAND

      Med kjøpene har David Moyes nå hentet fem av sine tidligere Everton-elever, han har tre av spillerne fra Man Utd-tiden i tillegg til Jack Rodwell som allerede var i klubben da han kom. Mistet en av de som har prestert best og mest stabil for klubben over tid, Patrick van Aanholt til en nedrykksrival. Gibson har startet totalt fem ligakamper på tre og en halv sesong, Oviedo noe mer. Og hva skal Lescott bidra med? Var meget svak for Villa da de rykket ned forrige sesong.

      Karakter: 2

      BOURNEMOUTH

      Det ble ikke et bra vindu for Eddie Howe. Mistet Nathan Aké, som har prestert meget bra, da Chelsea kalte ham tilbake fra lån. Mislyktes også med et sent bud for å få han tilbake. Lyktes heller ikke å forsterke keeperplassen med Asmir Begovic, og hadde heller ingen plan B da Chelsea ikke ville selge.

      Karakter: 2


      BLIR LAGKAMERATER: Darron Gibson skal hjelpe Sebastian Larsson og Sunderland med å unngå nedrykk. FOTO: NTB SCANPIX 

    • Kasper Wikestadfor en måned siden
      Del

      Like my dreams they fade and die.

      Sjelden har en klubbsang beskrevet tilstanden i en klubb bedre enn West Hams «Blowing Bubbles».

      I'm forever blowing bubbles,
      pretty bubbles in the air,
      they fly so high, nearly reach the sky
      then like my dreams they fade and die.

      Sjuendeplass forrige sesong, en sesong der de lenge hang så godt med at de kunne drømme om Champions League til langt ut på våren. Dimitri Payet var en av Premier Leagues beste spillere, og fulgte opp på den internasjonale scenen i EM. Og Boleyn Ground skulle forlates. Olympiastadion var innredet i West Hams farger. Med den nye storstua på plass, så skulle endelig West Ham ta det neste steget.

      Men inntil videre har boblen sluttet å stige. Som drømmene om hva som skulle blitt i den vakre klubbsangen.

      Etter å ha tilsynelatende bommet på samtlige kjøp i sommer, startet den sportslige motgangen allerede før Premier League-sesongen var i gang, med fiasko i Europaliga-kvalifiseringen. Problemene med å tilpasse seg ny arena, var ikke overraskende. At problemene skulle bli så store som de har blitt, overrasker dog.

      Dårlige resultater ble fulgt opp av tribunebråk. Også blant egne fans har det vært gnisninger grunnet nye plasser på et nytt sted kombinert med gamle vaner.

      Jeg har vært på den nye arenaen. Og jeg skal innrømme at forventningene var lave. Likevel klarte London Stadium å skuffe. Stemning og atmosfære var fraværende. Folk kan prøve å overbevise meg om det motsatt, men det er borte. Det var dødt. Og med tanke på det som har vært, er ikke det annet enn trist.

      Fasilitetene var flotte. Maten var god. Toalettene var rene og rett i nærheten av kommentatorplassene. Men jeg ville tatt trappene, køene og de rustne toalettene på Boleyn Ground når som helst.

      Og så var det Dimitri Payet. Enda en boble som var nær å nå stjernene og forbi. Han vil ikke mer. Under ett år etter at han underskrev en femårskontrakt. Er det mulig?

      Å gå til streik på måten Payet har gjort, er fullstendig respektløst overfor klubben og supporterne. Uten West Ham hadde antagelig ikke Dimitri Payet fått muligheten til å bli matchvinner i EMs åpningskamp på hjemmebane. Dette er takken. En ting er å ønske seg bort. En helt annen er å gå til streik.

      West Ham er, i følge Deloitte, verdens 18. rikeste klubb. De har råd til å vente ut denne. La han tenke seg om med juniorene frem til sommeren. Da kan man eventuelt selge. Spillermakten ti lde beste spillerne har for lengst blitt altfor stor. På tide å vise muskler tilbake. West Ham har råd.

      Jeg har aldri skjønt det med at spillere tjener mer i løpet av et år enn hva de aller fleste tjener i løpet av et helt liv, setter seg selv så høyt at de går til streik på den måten. Eller at de ikke kan spille når de er ønsket av en annen klubb fordi «hodet ikke er der det skal være». Godt mulig det er noe jeg ikke har fått med meg, men for meg blir det kun et hån mot dem som faktisk betaler den hinsides lønningen. Vanlige folk som er glade i klubben sin.

      Det var noe uhyre tilfredsstillende med West Hams 3-0-seier uten Dimitri Payet sist. Kronen på verket var Andy Carrolls kunstscoring, finere enn noen av dem Payet har scoret for klubben.

      Så gjenstår det om se om boblen har sprukket helt.

    • Simen Stamsø Møllerfor en måned siden
      Del
      JOSÉS FEM STEG MOT TOPPEN. 

      Sent i september satt jeg i Stretford End på Old Trafford for Manchester Uniteds Europa League-kamp mot Zorya Luhansk. Pogba spilte, Zlatan spilte, så dette skulle bli show. 

      Det jeg så var det minst energiske United-laget jeg har sett. Bevegelsene fantes ikke, pasningene satt ikke, Pogba sutret. Et bedre lag hadde kontret dem i hjel. 

      Praten rundt meg gikk i at dette ikke var et fnugg bedre enn forrige sesong. Mange mente det var verre. Én sa han savnet van Gaal. 20 minutter før slutt scoret Zlatan fra to meter. En fryktelig kamp, men tre poeng og all good. 

      Alt var absolutt ikke bra. De neste to månedene fikk José Mourinhos lag juling borte mot høytflyvende Chelsea og delte poeng mot Stoke og Burnley – på Old Trafford. 

      På Mourinhos første 17 kamper var statistikken dårligere enn utskjelte og etter hvert sparkede Moyes og van Gaal. Laget var tilsynelatende akterutseilt i Premier League. 

      Siden har ikke Manchester United tapt en fotballkamp. Alt går på skinner. 

      Her følger fem steg Mourinho, mer eller mindre frivillig, har tatt for å gjenoppnå sin status som en av de beste i bransjen og sjef for Europas formlag nummer én. 





      1. SPLITT OG HERSK
      Den kontroversielle portugiseren brukte ikke mange dager i sin nye jobb på å skape overskrifter. Det første oppsiktsvekkende valget var å fryse ut verdensmester Bastian Schweinsteiger. Tyskeren, som ble hentet av Louis van Gaal, fikk ikke engang trene med a-laget. 

      En annen import fra Tyskland havnet også på tribunen. Henrikh Mkhitaryan hadde holdt med Manchester United siden barndommen og kom til klubben som Bundesligas beste spiller. Forrige sesong bidro han med 23 mål og utrolige 32 målgivende pasninger for Borussia Dortmund. Den perfekte spilleren å ha bak Zlatan Ibrahimovic. 

      Armeneren fikk sin første Premier League-kamp fra start mot Manchester City. Ingenting stemte, han ble byttet ut i pausen og var ute av troppen i 13 kamper. 

      I tillegg fikk den engelske trioen Chris Smalling, Luke Shaw og Marcus Rashford merke Mourinhos vrede (eller nøye gjennomtenkte strategi ...). Da de to førstnevnte meldte seg skadet og utilgjengelig for kamp insinuerte manageren at de kunne ha spilt om de hadde tøffere mentalitet. Vidunderbarnet og fan-favoritten Rashford fikk kjørt seg for manglende fokus på defensive bidrag. 


      2. FÅ ALLE MOT SEG
      José Mourinho har hatt suksess i alle sine klubber. I Porto, Chelsea, Inter, Real Madrid og Chelsea igjen har han vunnet ligaen. I alle land har han også blitt sendt på tribunen for å uttrykke misnøye med dommere. 

      Enkelte mener det skyldes at han vokste opp i Vest-Europas siste diktatur og tror på konspirasjoner og systematisk motstand fra øverste hold. Andre tror at Mourinho stadige fokus på dommere og uflaks skyldes at han vil skape et oss mot verden-mentalitet hos sine spillere. Det mest berømte øyeblikket fra hans tid i Italia var da han krysset armene i en gest som indikerte at hans Inter var fengslet av det italienske fotballforbundet. 

      I United startet det med kommentarer etter tapet i hans første byderby, da han ville ha City-keeper Claudio Bravo utvist for en tøff takling på Wayne Rooney. Da det helgen etterpå også ble tap mot Watford fokuserte Mourinho på et frispark han mente Anthony Martial burde hatt like før hjemmelagets første mål. I begge tilfeller hadde han absolutt grunn til å være misfornøyd. Han hadde mulighet til å dekke over dårlige kamper ved å skylle på dommeren. Igjen var dommerne i mot ham og hans lag. 

      Han kritiserte også forbundet for å sette Manchester-baserte Anthony Taylor til å dømme Liverpool-Manchester United. 

      I dette tilfellet kunne det absolutt virke som om han forsøkte å bli suspendert, kanskje for å slippe tilbakekomsten til Stamford Bridge senere i måneden. Som følge av stygg språkbruk mot Mark Clattenburg under kampen mot Burnley ble han omsider ilagt karantene – borte mot Swansea, da sesongen snudde for Manchester United. 

      På dette tidspunktet befant Pogba, Zlatan & co. seg i en dyp dal. Situasjonen hadde, om vi tolker Mourinho, oppstått på grunn av dem selv, stolpene, gode keepere, FA og dommere. 

      Store spillere med sterk vinnermentalitet kommer styrket ut av sånne perioder. Mange trengerå føle motgang for å vekke jævelen i seg. Dette vet Mourinho, som fortsatte med sine utbrudd mot dommerne. Det toppet seg da han atter en gang ble sendt på tribunen, denne gang i kampen mot West Ham, da han etter at Paul Pogba fikk gult kort for filming, tuppet til en drikkeflaske. 


      Standard Mourinho. 


      3. FIKSE MIDTBANEN 
      Selv om Mourinho fikk god tid til å forberede sesongen skulle det ta en stund før han fant sin beste startellever. Kanskje lot han seg blende av Paul Pogbas imponerende comeback, da franskmannen ved siden av Marouane Fellaini herjet som dyp sentral midtbanespiller. 

      Mourinho stolte nemlig på disse to i de veldig skuffende kampene mot Manchester City og Watford. Fellaini er akkurat passe grisete, av typen spiller Mourinho hadde flere av spesielt i Inter, men også i Chelsea. Men belgieren viste at han ikke er god nok til å styre midtbanen til Manchester United. Pogba var i ferd med å bli stemplet som flopp der han prøvde å vise seg fram for fansen ved å gjøre maks ut av involvering samtidig som han ikke hang med defensivt. Milliardmannen forårsaket flest frispark i Premier League fra august til desember. 

      Løsningen på problemet fant Mourinho på benken. For det var i kampen mot Swansea at Michael Carrick, etter å ha sett sitt lag tape tre strake kamper, endelig fikk sjansen i bunnen av midtbanen i 4-3-3. Derfra har den rutinerte strategen gjort det han kan best; få andre til å skinne. Med friere tøyler er Pogba i ferd med å spille seg like og varm og god som han var i Juventus, der med en annen gammel dirigent, Andrea Pirlo, like bak seg. 

      ”Jeg liker Michael Carrick, men han kan ikke spille hele tiden”, sa Mourinho tidlig i høst. 
      Nå er Carrick like viktig for laget som David De Gea og Zlatan Ibrahimovic. Han simpelthen spille.




       
      4. FORBRØDRING
      Desember ble måneden da United fortsatt å spille godt, men sluttet å spille uavgjort. Mot Crystal Palace gikk det mot 1-1 for fjerde gang på fem kamper da Ibrahimovic i det 88. minutt ble spilt fram av Pogba og lekkert sikret tre poeng. Da kampen ble blåst av var Mourinho, som etter tidligere kamper stort sett hadde tuslet småtrist og krumnakket i garderoben uansett resultat, ute på banen og klemte sine spillere slik Antonio Conte og Jürgen Klopp gjør stadig vekk. 

      Intern og offentlig sutring uro er erstattet av smil og harmoni. I intervjuene har Mourinho den siste måneden hyllet Zlatan Ibrahimovic, Wayne Rooney, Marcus Rashford og Henrikh Mkhitaryan. 

      Mkhitaryan er jo oppe fra fryseboksen og spiller godt – Bastian Schweinsteiger er tilbake på banen, både i trening og kamp. 

      Denne kritikk-så-godteri-strategien til Mourinho er gjennomtenkt og risikabel. De som tåler noen angrep og en periode med motgang kommer gjerne styrket ut av det. Mange store spillere har knyttet sterke bånd til Mourinho. Inter-stjernen Wesley Sneijder gikk så langt som å si at han elsket sin karismatiske manager. Krigeren Marco Materazzi ble filmet mens han og Mourinho gråtende omfavnet hverandre etter sistnevntes siste kamp. John Terry, Didier Drogba og Mesut Özil har også gitt sin eks-manager mye av æren for sine framganger. 

      Samtidig er det ingen hemmelighet at spillere som Iker Casillas, Sergio Ramos og Eden Hazard ikke taklet Mourinhos metoder og væremåte. Det blir interessant å se hvordan fremtiden blir for Luke Shaw og Chris Smalling. 


      5. VINNE
      Nå fremstår Manchester United uslåelige. De spiller herlig fotball, alle mann er friske, marginene vipper lagets vei og kampene vinnes. Visst er avstanden opp til Chelsea fortsatt stor, men er det noe Premier League har lært oss det siste året er det at ingenting er umulig. 

      For 20 år siden så også United fortapte ut med tanke på ligatittelen. Midt i januar ledet Newcastle med 12 poeng, men sakte men sikkert ble de innhentet av Eric Cantona og guttene. Cristiano Ronaldo i all ære – Zlatan Ibrahimovic er den første larger than life-karakteren (på banen) i klubben siden King Erics dager. Svensken er bedre enn noensinne og ble kåret til månedens beste spiller i Premier League for desember. 

      Pendelen har dreiet en smule motsatt vei for Liverpool. De må snu en lei trend. Dermed kjennes det som at vinneren av søndagens hatkamp på Old Trafford er Chelseas tøffeste utfordrer.




    Siste overganger

    15:37
    Christian Bassogog
    AaB
    Henan Jianye
    Kontrakt
    Ikke tilgjengelig
    18:21
    Michael Amir Murillo
    San Francisco FC
    New York Red Bulls
    Lån
    Ikke tilgjengelig
    18/02
    Gudmundur Thorarinsson
    Rosenborg
    Norrkoping
    Kontrakt
    Ikke tilgjengelig
    17/02
    Niklas Stark
    Hertha Berlin
    Kontraktsforlengelse
    0
    17/02
    Fredrik Heggland
    Brann
    Åsane
    Kontrakt
    Ikke tilgjengelig
    Se alle overganger

    Innspill til Kasper og Simen?

    Tips oss på 02255 eller klikk her for å sende inn ditt tips.